Theresesmykker

har fått dilla. 

Ikke som i dilerium, men som i kan-ikke-få-laget-nok-mysteriekrukker.

Mysteriekrukker? Ja, det er  små smykkerkrukker laget av glass i alle regnbuens farger (og enda noen til) med plass til noen få dråper, sandkorn, tårer, gode tanker eller hva man nå har lyst

 til å bære med seg nære hjertet :-)

Og hvorfor heter de mysteriekrukker, da? Både fordi du ikke trenger å avsløre hva du har puttet oppi, sånn at det kan bli et mysterium for alle andre, og fordi det er et mysterium for meg hvordan de får sin endelige form, de bestemmer det i høy grad selv, og jeg er nesten egentlig der bare for å passe på dem under prosessen.

De lages for hånd, én og én i en flamme som holder nesten 1000 grader,  glasset smelter, farger blandes og legges etter hverandre eller oppå hverandre, det formes og blåses, trekkes og dyttes, og vips har det blitt en liten krukke av det. Så avkjøles de veldig sakte i en ovn som holder litt over 500 grader når de legges inn for at spenningene i glasset skal slippe taket, og krukken ikke selvdestruere etter at den har kommet hjem til den som valgte den.

Så skal de renses i tuten, der de har sittet fast i blåsepinnen, mange av dem får en stopper (eller kanskje det heter kork? Eller propp?) og noen får sølvoppheng, så de kan henge på kjede. Først da er de klare til å bli tatt bilder av!

Gå gjene til bloggen hennes:  http://thereseglass.blogspot.com.es og finn innlegget med mysteriekrukkene, for å se flere!

Til daglig kan hun treffes på   https://www.facebook.com/Theresesmykker